Hvorfor skal skadeforsikringsselskapene bestemme prisen?

Etter hver ble disse gulelistene, som de ble kalt, et stort problem for mange, som før hadde kalkulert sine egne priser. På den tiden tok Norges Bilbransjeforbund virkelig tak i problemet og konsentrerte seg 100 % om å få disse såkalte gule prislistene det den hørte hjemme, langt unna på søppeldynga. Det ble med andre ord en stillingskrig mellom forsikring og Norges Bilbransjeforbund. På den tiden var det en gang i året det som ble kalt for billakkeringsseminar(helt ulikt det som utførers i dag). Dette ble utført på et anerkjent stort hotell, hvor god og nødvendig informasjon til billakkerere ble gitt av spesialister innenfor yrket. Også billakkimportørene var faste innslag og mente at denne måten som seminarene ble ledet på fikk en betydning for både helse, egen prisfastsetting og utføring av yrket. På den tiden var det dessverre ingen som tok ansvaret for miljøet som billakkerere ble utsatt for. Det er tungt å si det, men mange billakkerere på den tiden døde før fylte 60 år. Dette kom av at herderen i lakken inneholdt Isocyanater. Det gjør den enda, men i annen form som ikke er så flyktig, men likevel farlig for helsen

 

Det koster mye penger å bygge verksted, eller å oppgradere, men dette brydde ikke skadeforsikringsbransjen deg noe om

Isocyanater kan gjerne kalles for vår tids asbest. En billakkerer bruker for det meste Polyuretanlakker. Disse er slitesterke og gir en høyglanset overflate. Etter påføring av grunning og lakk i en sprøyte – og tørkekabin herder produktet ved at fuktighet fra luften reagerer med isocyanatgruppene. Det er ikke bare billakk som inneholder Isocyanat. Du finner dette også i lim, isolasjon og maling. Selv å puste inn små mengder med isocyanater kan gi alvorlige helseskader. Symptomer er problemer med pusten, tett eller rennende nese, snue, irritasjonshoste, neseblod, hodepine og nedsatt lungefunksjon. Kortvarige skader gir som regel varige skader på ånderettsystemet. Det er ulike grupper av isocyanater, men alle må betraktes som like farlige. Forøvrig var det på 80 tallet Norges Bilbransjeforbund som ryddet kraftig opp i arbeidsproblemer hos landetes mange ulke bilfag-grener. For å komme opp på et akseptabelt og godkjent arbeidsnivå innenfor billakkering på 1980 tallet måtte store innvesteringer nærmest i millionklassen komme på plass.

 

La oss si det slik

Billakkereverkstedene og billakkererne måtte starte helt fra bunnen av. Det var også NBF (Franch Hagerup) som sto for utsendelse av Norges første lærebok innenfor dette faget og attpå til var NBF ansavelig å få på plass Norges første billakkererskole, med den tidenes korrekt inventar. Nye sprøyte – og tørkekabiner, nytt lakkblanderom og alt annet kostet penger. Dessverre så det ikke ut som forsikringsselskapene på den tiden og utover fant slike innvesteringer alvorlige nok til å forstå at billakkeringsverkstedene måtte kalkulere egne priser på lik måte med andre forretningsdrivende, som selger sine varer til forskjellige kunder. Basta bom her var det forsikring som skulle sette prisen og ikke eier av det verkstedet som utførte jobben. Dette var alvorlige saker. Forsikringsbransjen foretok noen kunstgrep, som det ikke står respekt av. Mange av selskapene flyttet biler til langt utenfor Norges grense. Dette var gjerne Sverige og Finland. NBF fant ikke dette rimelig og tok kontakt med bileier og fortalte, at bilen nå var på vei til Finland for å lakkerers, da skadeforsikringsselskapene gjorde alt som sto i veien, uansett kostnader, bare for å tvinge igjennom sine egen priser, som lå langt under det som var normalt for en lakkeringsjobb. Det ble en «huskestue av en annen verden, da mange bileiere ikke tillot forsikringsbransjen å flytte bilen til andre verksteder enn de som bileier bestemte . I utgangspunktet er det ikke forsikring som skal bestemmer prisen til verkstedet. Slutten på en tragisk og dyr historie er at forsikring tilslutt fikk sin vilje og i dag er det helt naturlig at verkstedets ansatte tror at det er forsikring som skal bestemme prisen (bullshitt). Bilbransjen og særlig NBF i dag kan takke seg selv for at dette har skjedd. Dessverre er ikke dette enerådende for Norge. Det er slik i hele Europa.

 

Neste del av dette tyranniet

Nå sto bilskadereparasjoner for tur. Her ble det en lettere mach og NBF var i årene etter 1980 omtrent fraværende. Nå er det slik at ingen kan ta sin egen verkstedspris for bilskadereparasjoner. Forsikring bestemmer prisen. Vi tenker at hvorfor står ikke bransjen i mot. Er det faktisk noen der ute som har beregnet sine sanne priser på reparasjoner som er forsiringsbestemt? Og hva skjedde siden? Jo da kom det priser som bilglassbedriftene skulle følge. Alle verkstedene innenfor dette yrket måtte godkjennes av skadeforsikringsselskapene. Hvorfor ikke av NBF eller av Direktoratet for arbeidstilsynet. Det er nemlig hos disse to aktørene hvor ekspertisen skal være å finne og ikke hos skadeforsikringsselskapene som kun tenker profitt i eget favør. Hva kan det neste bli. Skal vi spå at forsikring nå skal blande seg inn i dekkbransjen og bestemme prisen for omlegg, avbalansering og dekkhotell. Dumt å si, men ovenstående viser med all tydelighet at bilbransjen har blitt fratatt sin rett til selv å bestemme prisen og NBF har foreløpig ikke foretatt seg noe for følge i sporene til tidligere NBF sjef Eirik Høien og Knut Bøckmann Slettebø. Sistnevnte sa forøvrig at korteste vei til skifteretten er å ta priser som er blitt ensidig bestemt av forsikring. Nå har det ikke gått riktig så galt, men det må være greit å minne om en usunn historie og det er jo aldri for sent å få prisen der den hører hjemme, nemlig hos de utførende verkstedene i den norske bilbransjen.

 

Vi tar med litt til fra forsikring

Når forsikring hadde kastet sin mektige grådighet til utøvere av verksteder, som reparerte eller skiftet bilruter har vi et tidligere brev fra IF som i klar tekst forteller at billgassverksetedene ikke lenger hadde anledning til å reparere eller skifte ruter, selv om mange hadde utført ruteskifting i mange ti-år. IF sier uttrykkelig at det er IF som kan bestemme hvor rutereparasjoner og ruteskifting skal foregå. NBF mente at dersom forsikringsselskapene utfører aktiv og vilkårlig styring av reparasjoner uten saklig grunn er dette rettstridig. Dog mente NBF at på et generelt grunnlag kan styring av  bilreparasjoner være saklig begrunnet ut fra hensynet til krav om fagmessighet og kvalitet på reparasjonen, slik at denne utføres i henhold til bilfabrikkens spesifikasjoner. Håper at denne noe lange artikkelen kan gi bilbransjens utøvere noe å tenke på. På glassiden har det gått greit og de to største, som er Riis gruppen og Hurtigruta har så vidt vi vet ingen klagemål ovenfor forsikringsbransjens prispolitikk, men vi står fortsatt på vårt standpunkt at det er at det verksted som utfører jobben som skal bestemme prisen, alt annet lukter kommunisme.

 

Noe som kan komme fra forsikring eller neste ledd i prisdominansen

Dette er de små og dyktige skade – og billakkverkstedene som retter opp små bulker påført karosserideler, som større skadeverksteder ville ha skiftet med dyre deler. Her kan nemlig skadeforsikring se enda en mulighet får å håve inn enda mere profitt å ødelegge enda en bransje, som med sin genuine egenskap er med på hjelpe bileiere til få utført en karosseserijobb til en brøkdel av den prisen som større og også velrennomerte skade  – og lakkverksteder tar, da snakker vi om timepriser opp mot kroner 2000. Vi bør for sakens skyld rose NBF sine advokater. Her har det vært ekspertise i alle år. Det vi ønsker er et NBF som  går ut å «slåss» mot skadeforsikringsselskapene slikt at rettferdigheten med å ta egne priser kommer på sin plass. Vi vet at NBF kan dette selv om  mye tidligere kunnskap kan ha gått i glemselenes forgård.