Uansett hvor god bilskadereparatør du er, er det mye som du kanskje ikke lærer på yrkeskolen

Vi tar for oss krympeteknikk. Denne kan være hensiktsmessig å benytte, men ikke på karosserideler som tilhører deformasjonselementer. Det er i dag deformasjonselementer rundt hele bilen. Derfor må du ikke bruke gamle deler som tilhører deformasjonselementer selv om forsikringsselskapet sier at dette skal du gjøre. Dette er forbudt og bruker du slike gamle deler setter du liv i fare om kjøretøyet kommer ut for en kraftig kollisjon. Slike deler skal ikke rettes, men skiftes med nye originale, eller som Veng sier har matching quality.

Krymping som fag finnes omtrent ikke på norske skadeverksteder

Krympeeffekter opptrer alltid når det benyttes oppvarming over 700 gr. C. Det som da skjer er veldig enkelt å forklare. Om en dør blir skadet og får en bulk, vil krymping med varme gi skaden på døra en forkortelse der materialet er blitt for langt, etter kollisjonen. Det har seg slik at store stålkonstruksjoner som ikke lar seg rette med mekanisk hjelp kan bli som det tidligere var om du bruker varme på riktig måte -og det er her «hunden ligger begravet». Husk at et materiale formes i det plastiske området, der hvor det ikke er noen spenninger eller krefter i materialet. Et deformasjonselement er formet slik at materialet er nær bruddgrensen, kommer du over den grensen er det ingen vei tilbake, da er du det plastiske området. Skal du rette en stålstang som har vært oppvarmet over elastisitetsgrensen og er fast innspent slik at krympingen hindres vil dette føre til strekkpåkjenningen er så stor at materialets bruddfasthet overskrides, men dette gjelder i liten grad om krympinger skjer på et bilkarosseri

Om et fritt bevegelig stålmateriale varmes lokalt og jevn over hele tverrsnittet og siden avkjøles er utvidelsen like stor som krympingen. Dette skjer imidlertid aldri i praksis at en stålenhet ikke er i kontakt med andre deler, da bevegelsen hindres på grunn av friksjonen som kreftene forårsaker, grunnet egenvekten til stålet. Varmes enheten opp med tanke på krymping tas krympekreftene fra sidene av den oppvarmede delen og da blir krympeeffekten (sammentrekningen) ca. dobbelt så stor som utvidelsen av stålet ble ved oppvarmingen. Skal du utføre krymping må stålet varmes opp så mye at spenningen blir utløst, men delene som ligger på siden av oppvarmingsstedet må holdes så kalde som mulig og være under 500 gr. C.

Varmens påvirkning

For stål er temperaturen opp til 500 gr. C. reversibel. For retting og bruk av varme over 500 gr. C. er dette ikke tilfelle. Retting med varme går ut på å korte inn partier som er for lange, men da må stålet minst varmes opp til kirsebærrød varme (700 gr. C.) Brukes det mer varme fører dette til høyere krympevirkning, men bare om varmen avledes til nabomaterialet uten at dette er blitt oppvarmet til plastisk tilstand. En hovedregel som alltid må følges er at du skal varme for lite enn for mye, da det er lettere å oppnå et ønsket resultat med et flertall oppvarminger eller å ta arbeidsstykket tilbake etter en kraftig oppvarming. En annen tommelfingerregel er at sammentrekningen etter oppvarmingen til ca. 700 gr. C. utgjør 1/100 av grunnlinjens lengde. Dette er under forutsetting at materialet er spenningsfritt før oppvarmingen.

Det viktigste- dette er å lære seg Jern-Karbondiagrammet

For eksempel er du under 723 gr. C. kan du ikke herde stål. Du må opp i det som kalles for austenitt områder. Der er jern og karbonatomene det samme og hurtig nedkjøling vil føre til at stålet blir så hardt at det kan ryke. Derfor om du skal herde må du varme opp igjen for å få ut spenningene som kom da stålet ble hurtig avkjølt fra Austenitt området. For vanlig karbon/jernstål som er på bilen må du opp på over 900 gr. C for å nå Austenitt området. Dette finner du lett. Bruk en magnet og når den slipper taket er du i Austenittområdet. Det beste stålet er når du har 0,8 % karbon, jern og andre legeringer. Dette stålet kalles for perlitt stål og kan ikke brukes på en bil. Husk også at strekkfastheten er tilnærmet proporsjonal med utmattingsfasthet og skademotstand

Krympekrefter

Her er kreftene sterkere enn noen av de tradisjonelle jekker (mekaniske/ hydrauliske), som normalt er å finne i markedet. Om du kan krympe vil enhver deformasjon på karosseri og ramme kunne behandles betydeligere raskere og skånsomt enn ved hjelp av rå kraft og bruk av vanlig verktøy. Men husk at deformasjonselementer må ikke rettes om disse er skadet. Disse må skiftes med nye fabrikkgodkjente.