Norges eldste billakkerer?

Et lite nødvendig forspill

Vi har kjent Øyvind fra 1970 årene og hadde noen få år senere fått spesialoppdrag fra Oslo kommune om å åpne og legge alt til rette for å få på plass Norges første offentlige billakkererskole. Denne skulle plasseres på Sogn Videregående skole, nær Ullevål stadion i Oslo. Denne positive skolehistorien er ikke kjent av mange innenfor bilbransjen og det kan faktisk være på sin plass og nevne begynnelsen med noen få ord. La oss si det sånn at en stor andel tidens billakkerere før 1980 årene forsvant i en altfor tidlig grav før fylte 60 år. I dag er den tiden over og yrket er ufarlig, men krevende og ansvarsfullt. Vi ønsker å påstå at billakkerere er den siste i sin nisje innenfor bilbransjen som bør kalles for fagfolk. Her bytter du ikke deler og arbeider ikke med diagnoseutstyr.

Det er noe som heter å ta bladet fra munnen

Undertegnede arbeidet med blant annet utvikling av bilbransjen og kursvirksomhet innenfor Norges Bilbransjeforening i 1980 årene. Her ble det satt spørsmåltegn med billakkeringens noe frynsende helseproblem. Da vi startet med utvikling av den nye billakkererskolen på Sogn var det få hjelpere å henvende seg til. Den eneste som forsto problemet var St. Hanshaugens Fargehandel og her ble det faktisk Tom Roger Hammer som sto for den hjelpende hånden og sørget for at de første elevene fikk datidens mest moderne åndedrettsystem, arbeidstøy og annet som var mulig for å kunne arbeide sikkert med sprøytelakkering av biler. Vi reiste land og strand rundt hvor vi holdt informative kurs og innpodet på de sterkeste at det var isocyanatene (herderen) som var særdeles farlig. Ikke lenge etter ble vi faktisk anmeldt av datidens Billakkererforening, som mente at nå ble levebrødet borte. Vi måtte møte i et rettsmøte, hvor de forskjellige billakkerergrossistene hadde samlet seg med sine advokater, unntaket var St. Hanshaugens Fargehandel. Motparten på dette laget var også en doktor fra Yrkeshygienisk Institutt. Nå skulle det bli oppvask. Joda, etter vår forklaring kom det ganske klart og konsist fra doktoren at endelig var det kommet en person som forsto at billakkering uten tilstrekkelig beskyttelse var farlig. Det var enden på den visa. Billakkgrossistene startet da med et samarbeid med NBF og forsto at dette var det beste både for bransjen, egen forretning og for de som holdt sprøytepistolen.

På den nye skolen og Øyvind Hagen

Men før skolen åpnet måtte undervisningsmateriell, sprøyte – og tørkekabin, samt blanderom stå ferdige og dessuten skulle alt dette være en modell for den nye kommende billakkererbransjen. Vi husker at det var helt vanlig å vaske hender og ansikt med bruk av White Spirit eller tynner når arbeidsdagen sluttet. På relativ kort tid ble vi ferdige med Norges første lærebok for billakkerere, samt en mindre lærebok som innehold alt om helse, miljø og sikkerhet. Det hører med til historien at redaktøren aldri har tatt i en sprøytepistol, men er utdannet siv. Ing. innenfor maskin. Øyvind Hagen og Tom Roger Hammer forsto alvoret og var til stor hjelp. Historien om Tom Roger er at han ikke var utdannet billakkerer, men sjåfør for St.Hanshaugens fargehandel. I dag er han daglig leder for Billakkspesialisten, men både han og Øyvind Hagen må takkes for den tidlige forståelsen som førte til at dette faget ble hevet på toppnivå med bruk av rett utstyr og god opplæring. Nå er billakkering helt ufarlig. Øyvind Hagen hadde ord på seg for å være en særs god fagmann både innenfor billakkering og skriftmaling. Det siste, som også kalles dekorasjonsmaling, hadde han lært som ung 17 åring, når han var ansatt hos Erik B. Winter i Oslo. Fra vår side ble Øyvind Hagen det rette valget og dette ble bifalt av Oslo kommune.

Nå kom de første utfordringene

Elevene kom og var meget spente på opplæringen. Det første Øyvind Hagen fikk på plass var at alle foreldre fikk et brev hvor det sto at det måtte kjøpes inn for egne penger den tidens friskluftsmaske. Uten dette på plass ble det ingen opplæring i faget. Her fikk han ingen foreldre protester og de neste dagene var alt lagt til rette slik at undervisningen kunne starte. Forøvrig må vi nevne at også 3M var flinke til å følge opp og fra denne forhandleren ble det skaffet meget brukbare friskluftmasker og annet lakkrelatert verktøy, så med både Tom Roger, Øyvind Hagen og 3M ble det satt en standard for billakkering i Norge. Det viste seg fort at Øyvind Hagen hadde en innebygget utvikling i det som kalles for pedagogikk. Han var egentlig en streng men rettferdig lærer. Det hører med at han innarbeidet respekt. Ingen elever fikk lov til å si Øyvind, men enten Hagen eller lærer. Før denne skolejobben hadde Øyvind arbeidet med omtrent alle billakker, som da var på markedet. Han sier at det var utfordringer fra første øyeblikk og særlig innenfor helse og sikkerhet. Han ville at når lærlingen ble faglært og begynte på et lakkeringsverksted, skulle denne personen ta med seg skolelærdommen og hjelpe til på sitt nye arbeidsted, slik at de nye kollegene også fikk nytte av det Øyvind hadde lært eleven. Vi kan avslutte med at innenfor NBF ble det utviklet de beste kurstilbudene og en gang i året var det samling over flere dager på et høyfjellshotell. Her ble siste nytt innenfor billakkering gitt til de frammøtte. I dag har faktisk Billakkspesialisten med Tom Roger Hammer tatt over denne undervisningen og regelmessig blir det gitt kurstilbud. Dette er en viktig måte å føre faget videre på. Vi vet at NBF også kjører slike kurs, men her er omtrent hele bransjen samlet under ett tak to dager på et hotell som ligger nær Gardermoen flyplass, men disse kursene er ikke i nærheten av det som ble tilbudt billakkerere i de tidligere dager.