Kommunisme

Innledning – den lange veien mot egen undergang starter
Det som vi i vesten tror er det eneste rette er for samme forhold andre steder i verden oppfattet på en annen måte. En slik påstand er grunnlaget for å kunne få en rimelig god oppfatning av et system som bygger på statsmonopolisme. Inntil året 1991 besto USSR av 15 republikker hvor disse var oppdelt i et stort antall autonome områder. I prinsippet hadde hver republikk innbefattet de autonome områdene styringsrett over egne områder. Slik rett til selvstyre var bygget på strenge direktiver fra Moskva og skulle utføres etter nøyaktig samme grunnmodell. All handel med utlandet ble dirigert og utført fra 70 administrasjonssentre som alle var plassert i Moskva. Den utenlandske kunden hadde liten eller ingen anledning til å påvirke den sovjetiske produsenten. Moskva bestemte priser, kontrakter og forsendelsesmåter.
USSRs innbyggere var sammensatt av ulike befolkningsgrupper, som helt fra dannelsen av Sovjetsamveldet laget bry for makteliten i Moskva. Derfor ble det benyttet i stor grad KGB ansatte innenfor alle deler av næringslivet, på flyplasser, i skolene, innenfor rettsapparatet, ved havnekontorene og ikke minst i de militære styrker. Det kommunistiske styret, hvor hoved-parolen ett land, ett folk og ett språk har enda mange år etter oppløsningen av samveldet satt dype spor i oppførsel og handlemåte til ca. 330 millioner mennesker. Grunnlaget for læren har tilført dette ”folkeslaget” en ypperlig evne til å lyve, bortforklare, bagatellisere og å finne på gode unnskyldninger for ikke å ha utført en allerede inngått avtale. Selv om det tilsynelatende er forbi med kommunismen i det tidligere USSR er det enda langt fram til de virkelige demokratiske mål nås.

Kommunismens tolkning av eget system
Kommunisme og gjerne sosialisme betegner fellesskap eller sameie. Uttrykket tatt under ett samler de mange teorier som har til formål, delvis eller helt å avskaffe privateiendomsretten og samfunnssystem som bygger på demokratiske avgjørelser. Erstatningen skulle være en eller annen form for fellesskap, hvor land – og annen eiendom deles rettferdig til alle personer. All produksjon og utbytte deles ut til folket etter behov. Videre skulle pengesystemet avskaffes. Utgangspunktet for disse teorier er at alle mennesker har like stor rett til å få sine behov tilfredsstilt og at det derfor gjelder å få størst mulig likhet i adgangen til materielle goder. Kommunistene er avhengig av en meget sterk statsmakt for å gjennomføre fellesskapsordningen. Kommunisme er ikke bare fellesskap i produksjon men også i fordeling. Dette betyr at distribusjon av varer og tjenester må utføres kollektivt. Hovedtrekket til kommunismen er å danne en sterk statssosialisme hvor alt økonomisk liv skal sentraliseres i statstrusten (en konkurranse innskrenkende sammenslutning hvor de enkelte bedrifter blir samlet under en felles økonomisk ledelse) og all produksjon skal organiseres som en storbedrift. For å oppnå dette ble det vedtatt etter dannelsen av kommunistpartiet i 1917, at de beste tekniske hjelpemidlene og den mest ytterliggående arbeidsformidling skulle benyttes, videre skulle fullstendig likhet mellom alle personer innføres, eventuelt med tvang. Penger og handel avskaffes og produksjon så vel som fordeling innrettes utelukkende under hensyn til individenes behov.

Hvordan det startet
Den moderne kommunisme må tilskrives Karl Marks og Fredrik Engels. Russland har ofte hatt indre stridigheter og omveltninger innenfor sitt styresett. Det er derfor ikke vanskelig å gi en forklaring på hvorfor tanken om et ”Utopia” (det perfekte samfunn) opptok menneskene i Russland. Det samme forhold rådet også i de skandinaviske land og i store deler av det øvrige Europa. Marks er regnet som en av de store mestere når det gjelder å gi overbevisende forklaringer. Hans kommunistiske manifest fra revolusjonen i 1848 er et mesterstykke av agitatorisk kunst. Her føres det argumenter som har dype røtter i økonomi, filosofi og historie for at arbeiderbevegelsen (Proletariatet) må ruste seg for å ta over statsmakten og all produksjon. Med sin brosjyre, eller manifest som slutter med følgende setning—- proletarer i alle land foren dere—- ble det en solidarisk grobunn i de fleste land, i den tids siviliserte verden om å overta statsmakten til arbeidernes fordel.
Den enkle og sanne forklaring for at den nye kommunistiske tanke fikk slik grobunn, er i utgangspunktet forankret i at det i de europeiske land som i Russland var tilstede et statsapparat som ikke ga mye makt til den ”arbeidende” klasse. Et meget sterkt aristokrat var blitt bygget opp og den vanlige befolkning fikk ofte føle den urettferdige behandlingen som var gjeldende. Dette var ekspropriasjon av eiendom, tilfeldig fengsling og strenge straffer. Kun en liten forseelse ble gjenstand for kraftige overgrep fra myndighetene. På den annen side ble det fra den herskende klasse nedlagt et betydelig arbeid for å sikre utvikling og å bygge opp landet. Hat og misunnelse sikret at sterke krefter innenfor befolkningen gjorde Marx sitt kommunistiske manifest til den eneste lære hos det ”arbeidende folk”. Dette manifestet forklarte i klar tekst det som måtte utføres for å få et sosialistisk styre. Marx foreslår ekspropriasjon av alle eiendommer, en meget sterk progressiv beskatning, avskaffelse av arveretten, konfiskasjon av all utenlandsk kapital og eiendommer, lik arbeidstvang for alle, sammenslåing av landbruk og industri, samt opprette all produksjon under et sterkt statsstyre. Det er naturlig at dette manifestet fikk en voldsom oppslutning og at oppstand mot den sittende regjering fikk et økende omfang.

Lenin
Dette er den person som er blitt tildelt æren av å ha opprettet den russiske kommunisme. Lenin hadde Marx ideer som utgangspunkt og forfattet ”Staten og revolusjonen” hvor han forklarte sin tolkning av det Marxistiske syn på den kommunistiske statsmakt. Det er her han legger det egentlige grunnlag for det han kaller — Proletariatets diktatur—. I de fleste land etter den russiske revolusjonen oppsto det hurtig nye kommunistiske partier og alle med tilslutning til det russiske. Her finner vi Norge, Bulgaria, Tyskland, Frankrike og Italia. I mange av disse landene fikk disse partiene stor betydning for den sittende regjerings styring av landet. Vi som kjenner Norge godt bør lett oppdage den kommunistiske struktur som arbeiderpartiet gjennom en årrekke gjennomførte. Lenin, eller Vladimir IIitsj Ulianov, kom fra en god familie hvor faren var distriktinspektør for skoleverket og dermed hadde adelig rang. Innbyrdes i familien var det splittelse og Lenins bror ble hengt i 1887. Lenin var på den tiden under utdannelse, men ble utestengt fra å fortsette på universitetet i Kasan. Imidlertid fikk han fortsette studiene i Petrograd (St. Petersburg) og besto eksamen som advokat i 1891. I denne byen organiserte han Kampforbundet for arbeiderklassens befrielse. Han ble arrestert, satt ett år i fengsel og ble deretter forvist til Sibir. Disse historiske perspektiver er viktige for forståelsen av den kommunistiske være – og handlemåte. Da Lenin åpenbart er den person som vi har best kjennskap til er det naturlig at hans ferd beskrives. Det må på ingen måte oppfattes slik at det var Lenin som var arkitekten alene bak de store omveltningene i det tidligere Tsarriket. Han var fra studietiden talsmann for revolusjonære ideer og var derfor tidlig i myndighetenes søkelys. Lenin stiftet i 1895 det første store sosialdemokratiske partiet. Lenins ideer var imidlertid så ekstreme at partiet i 1903 ble splittet i et mindretall (mensjeviker) og i et flertall (bolsjeviker). Lenin var fullstendig besatt av sine synspunkter. Hans væremåte er beskrevet som behersket og at han var smilende. Lenin var en meget dyktig agitator og diplomat. Ved splittelse av det russiske sosialdemokratiske partiet i London i året 1903 drev Lenin sine meninger igjennom etter mønster av de marxistiske synspunkter. Enighet ble oppnådd slik at det var det arbeidende mindretall som skulle være midlet til å skape fremtidens kommunistiske verdenssamfunn.

Det skulle ikke være noen borgerlige begreper som religion, humanitet, fedrelandsfølelse, rettferdighet og lojalitet ovenfor motstandere. Alt dette måtte ikke stå i veien for seieren i den avgjørende klassekampen.
En slik fanatisme er noe alle diktatorer har. Lenin var hensynsløs og falsk samtidig som han hadde en enorm viljekraft og mot. Lenin var fri for personlig forfengelighet og unngikk de fleste fristelser. For det arbeidende folket var han den leder som kunne få gjennomført den store og endelige revolusjon. Under splittelsen i to fraksjoner, Bolsjeviker og Mensjeviker, begynte Lenin sin effektive forfølgelse av motstandere. Mensjevikene som hadde en annen oppfatning av den kommunistiske drøm ble tidlig truet av Lenins partifeller om fullstendig utryddelse når Bolsjevikene fikk makten. For Lenin var dette å styrte Tsarstyret bare den første etappe. Den høyeste form for demokrati, slik som Lenin oppfattet det, var å opprette et råd. (Sovjet).Gjennom disse rådene skulle arbeiderne og bøndene overta makten og opprettet —Proletariatets diktatur—. Etter løslatelse fra fengslet i 1899 oppholdt Lenin seg mye utenlands. Fra 1900 ledet han et revolusjonert tidsskrift, Gnisten (Iskra) og fra 1912 bodde han i Krakow (Polen). Fra dette stedet ledet han virksomheten i Russland, som foregikk på en legal måte gjennom avisen Pravda (sannhet). Denne ble etter hvert Lenins faste talerør.
Den endelige russiske revolusjonen kom i 1917. Lenin ble president i Folkekommissærenes råd og derved sjef for den nye regjeringen. I tillegg til dette arbeidet ledet han også det kommunistiske partiet. Det ble tidlig klart for Lenin og for partiet at voldsomme krefter innen Russland, kontra revolusjonære og utenlandske intenvensjonstropper satte inn kraftig motstand og alvorlige kriser oppsto. Lenin ble skutt og alvorlig skadet i 1918. Etter dette attentatet ble det satt i gang store utrenskninger mot motstandere av kommunismen og deportasjoner til Sibir fant sted. Lenin ble bedre og måtte i 1921 sette inn sine siste krefter for å hindre en fullstendig splittelse av partiet. Utrenskninger, de vilkårlige arrestasjonene og hindring av folks frie bevegelser, samt at bøndene gjorde opprør og saboterte fikk Lenin til å slå inn på en er mer moderat form av den tidligere proklamerte kommunisme. Det ble tillatt en større men kontrollert frihet. Bøndene og de næringsdrivende fikk anledning til å selge sine produkter på det frie marked. Dette voldsomme arbeidspresset, attentatforsøket tidligere og det faktum at han hadde fått den første av senere tre hjerneblødninger i 1922 førte til at Lenin døde i 1924.